Jeg ble spurt om jeg ville være med på en utstilling med portrett av trær. Det ville jeg selvsagt. Tenkte at jeg har fotografert mye skog, trær og detaljer i mange år så det skulle være enkelt å finne bilder. Det ble ikke så lett, arkivet var ikke imponerende og de fleste bildene bar preg av avbildninger og lite innlevelse i temaet. Noe fant jeg heldigvis og etter hvert begynte en ide å utvikle seg, men for å få til noe jeg kunne stå inne for måtte jeg ut å ta bilder, søke aktivt og finne en helhet i temaet.
Jeg liker å reflektere og bruker mye assosiasjoner. Henger meg ofte opp i noe når jeg leter etter motiver. Å tenke på hva trær er hjalp syntes jeg. Det er SÅ mye, her hadde jeg virkelig valgets kvaler, hva skulle jeg ta bilde av? Hva er typisk for trær? De strekker seg mot himmelen, mot lyset, de har grener, forgreninger, blader eller nåler, de er rette, krokete, har glatt eller ru overflate. De er bitte små og enorme, de finnes overalt og er alle forskjellige, hvert eneste blad eller barnål er unike. De skjuler, og fremhever, kaster skygge og ly. Produserer gjødsel og CO2. Slik kunne jeg fortsatt til det kjedsommelige. For en fotograf som skal portrettere trær er motivene uendelige, man ser ikke trærne for bare skog.
Mitt valg ble å vise ”trær” på en måte som ikke med det samme forbindes med trær. Noe man kan undres over og som åpner og setter de grå på en liten prøve i hvert fall en liten stakket stund.
Flotte bilder over et stort og spennende tema!!
SvarSlettÅ sette seg ned og tenke over temaet er nok generelt en god regel når en skal ut å se.
//GO