Parkerte ikoner !
Har gått på oppdagelsesferd blandt parkerte
ikoner. Skrekkblandet fryd kombinert med begeistring og undring, preger meg når vi jobber med slike motiver.
Stemningen er dyster, edderkoppnettene er mange. Det er spennende, hva har foregått her, hvilke historier skjuler seg ? Tragedier, sorger, gleder og lykkelige øyeblikk. Ingen vet svarene, her er det rom for ulike tolkninger og personlige opplevelser.
For de fleste er gamle forlatte biler ikke annet enn skrap uten verdi. Jeg ser det annerledes. Jeg ser fotomotiver og historier. Form, farge, linjer og struktur. I motsetning til mere tradisjonelle motiver dukker det opp flere spørsmål i hodet. Jeg får en klar indikasjon om at det er naturen som bestemmer, bilene var på lån, nå har naturen tatt bilene tilbake til det opprinnelige, sakte men sikkert blir sporene slettet og historiene borte.
Tenke seg til at bilene kunne fortelle sine historier, tenk hvor spennende det kunne vært. Bare tanken om hva de ville sagt om meg, en fotograf, som dag etter dag, gjennom flere år, til alle årstider, har brukt og bruker så mye tid og energi på å forevige dem. Synes jeg hører dem. ” herregud, nå kommer den gale fotografen igjen, nå for det være nok, hva er det han holder på med, eier han ikke respekt, ser han ikke at vi sover”. Eller roper de til meg, ”her er jeg, jeg har noe jeg vil vise deg, kom hør min historie”. Spørsmålet er, føler de seg smigret eller ydmyket, eller er de blaserte og følelseskalde. Svarene får vi aldri, tanker og assosiasjoner derimot kommer og går. Det gjør min søken etter opplevelser ennå mere spennende.
Jeg har jobbet og dokumentert endel av vår historie som aldri kommer tilbake. Det er en viktig dokumentasjon, det er slutt på bilkirkegårder, det kommer aldri til å anlegges flere. Nye regler og bestemmelser utelukker det. For miljøet er det kanskje det beste, for en fotograf med motivtørke kan det komme til å bli et savn.
Magnus Reneflot
Enig i det du skriver her, tenk så mye historie det finnes som man ikke får svar på, eller greie på, men heldigvis står vi fritt til å tolke og "drømme" oss bort i slikt. Det er egentlig en stor del av fototuren, det å kunne filosofere over hva man ser, hva man tar bilder av og hvordan alt er blitt som det er. Et godt knippe med utvalgte flotte bilder, liker dine utsnitt og bruk av farge/lys. Ser du har mye flott nedover her også, får ta meg en oppdagelsesrunde her inne.
SvarSlettHei Rune !
SvarSlettTakk for at du tok deg tid til å kommentere, det setter jeg pris på!
Helt enig med det, dette kommer til å bli ett savn. Elsker gamle slitte, brukte kulturminner. Fantastisk plass du har vært på. Det ble ett knippe spreke, fargerike bilder.
SvarSlett